Søk i Blockwatne.no

Historien bak navnet "Telthushagan"

Navnesettingen på Voll & Lund er langt i fra tilfeldig. Bydelen ligger på historisk grunn, og navnene på de ulike boligfeltene er inspirert av historisk informasjon fra området. Det er Furnes historielag ved Francis Bull Enger som har bidratt til historiske informasjon, bilder og navnesetting på feltene. Lurer du på hvorfor det nye boligfeltet på Voll & Lund som er ute for salg har blitt kalt Telthushagan? Her får du hele historien.

Telthuset på den militære mønstringsplassen i Stavsskogen

Stavsskogen var opprinnelig et sameie, og de som hadde part i sameiet var gårder i sør i Furnes og noen i Vang. At gårder i Vang hadde part i sameiet kom av at Furnes tidligere var et anneks under Vang før Vang ble egen kommune i 1891. I 1746 ble sameiet delt opp og de gårdsbrukene som hadde part fikk hver sin del. Både Lund Søndre og Voll fikk da en del av skogen. (Voll lå den gang i Furnes).

Historien bak navnet «Telthushagan»

Når den militære mønstringsplassen i Stavsskogen ble etablert er usikkert. I 1718 var den ifølge skriftlige kilder mye brukt, og mønstringsplassen lå mellom Stavsberg gard og den nye Stavsberg skolen. Det var flere mindre mønstringsplasser rundt omkring på bygdene, men de store mønstringene ble holdt i Stavsskogen. Det var 1. Opplandske Infanteriregiments Livbataljon som besto av kompanier fra Ringsaker, Vang og Furnes, Løten, Romedal og Gausdal, som fikk militær opplæring på Stavsskogen. Fra året 1800 var også kavaleriet fra Det Oplandske Dragonregiment med på øvelsene. Da ble mønstringsplassen utvidet til ca. 130 mål. Ved delingen av sameiet kom nesten hele mønstringsplassen under Voll og Lund. På Lund ble det også etablert skytebane.

Historien bak navnet «Telthushagan»
Historien bak navnet «Telthushagan»

På Stavsberg ble det brygget en «salong» med en fin musikktribune. Bygningen står fortsatt på gården. Her ble det arrangert dans om søndagskveldene. Gårdbrukeren hadde det privilegium fra 1802 til «at holde marketenteri med ætende og drikkende varer ved de samme steds forefaldende militære samlinger». Det ble solgt tre sorter brennevin. Eldre folk har fortalt at det kunne være ganske livlig langs Kongsvegen i forbindelse med dansefestene i «salongen». Det foregikk en del nappetak, skrål og sang, men ingen kunne huske at det var mer alvorlige forstyrrelser. Plassen ble også et slags sentrum i bygda. Folk samlet seg her for å få være med på de opplevelser og den moro som fulgte med soldatene. Bygdas unge jenter syntes det var spennende med så mange kjekke soldater.

For soldatene var disiplinen streng, tjenesten hard og uniformene upraktiske. Uniformen besto av en høy og tung lue, en våpenfrakk med halskrage som gikk helt opp til ørene og med ermer som var trange og ubehagelige. Det hendte at noen besvimte i sommervarmen. Våpenen var munnladningsgevær. Bare de siste årene Stavsskogen var i bruk, kom gevær med tennstempel. Børsemaker Flakstad på Hamar produserte mange slike fordi han hadde vært i Tyskland og lært. Etter et ekserserreglement fra 1786 skulle tjenesten være slik: «Klokken 4 om Morgenen må Folkene være paa Pladsen og Eksersisen begynde, den vedvarer til Klokken 12 om Middagen under fornøden Hvile for Heste i smaa Intervaller, siden ekserseres det ei mer den Dag. Det maa ingenlunde tillades efter endt Eksersis at forlate sitt Qvartir eller sværme om i Bøiden». Klokka 9 på kvelden skulle soldatene være i kvarteret klar for visitasjon av våpen og mundering.

I skogen var det ryddet en ring der det ble drevet rideøvelser. Det området kalles Ringen den dag i dag. Ettersom soldatene ikke var innkvartert på mønstringsplassen, var det bare noen få hus der. Mot Stavsberg var det satt opp endel hestestaller. På vestsida av plassen var det ei kanonbu og et telthus. Telthuset står der fortsatt. Telthus er en militær lagerbygning for lokale avdelinger i mobiliseringshæren etter hærordningen av 1628. Som oftest er telthusene plassert sentralt rundt om på bygdene. De er formet omtrent som store stabbur og er i to etasjer. Navnet telthus kommer av at det ofte ble brukt blant annet til lagring av telt.

Alderen på telthusene på mønstringsplassen er usikker, det blir antydet at de kan være satt opp på slutten av 1790-tallet. Bygningene er laftet og står på stolper for å hindre at mus og rotter kommer inn, samt hindre råme fra bakken inn i lageret. Et telthus har en grunnflate på 8,7 x 6,7= 58kvm, i to etasjer og med et lite loft. Utvendig er det panelt. Tomta er gjerdet inn med et høyt flettverksgjerde med to låste porter. Telthusene er godt gjemt i den tette skogen.

På 1860-tallet ble det slutt på de store mønstringene, men militæret beholdt rettigheten til området. Det var liten militær aktivitet fram til den tyske okkupasjonen. Soldatene som holdt til ved den gamle Stavsberg skole tok da området og telthuset i bruk. I skogbotnen kan en fortsatt se endel groper etter at de ved sprengning kvittet seg med lageret av granater i mai 1945. I 1951 fikk Forsvaret anlagt flyplassen på Stavsberg. Den har også hatt sivil trafikk. Hamar kommune har nå tatt over, og flyplassen brukes av fly- og fallskjermklubben. Ambulanse-, rednings- og politihelikoptere fyller bensin der.

Bildet av Telthuset i dag
Bildet av Telthuset i dag

Etter krigen tok Heimevernet området i bruk. De fikk blant annet bruke en tyskerbrakke fra Utstillingsplassen. Virksomheten til HV ble seinere flyttet, og Forsvaret var ikke lenger interessert i området, men mente at bygningene måtte bevares. De restaurerte telthuset for flere hundre tusen kroner og overlot både brakka og telthuset til eieren på Lund. I dag er det speiderne som bruker bygningene som ser ut til å bli holdt i god stand. Skogsområdet mellom flyplassen og Vognvegen er nå regulert til friluftsformål.

Området var en samlingsplass i bygda. En tid var det danseplass med dansegulv der det ble arrangert fester om sommeren, noe som medførte fyll, slåssing og spetakkel. Så lenge det var dyr på Lund ble området benyttet til beite. Før krigen ble det også anlagt en fotballbane som var banen til Furnes Arbeideridrettslag. Den var noe ujevn og skrå, men den ble mye brukt. I de harde trettiårene var det ikke alle som hadde sko som egnet seg på fotballbanen. Det ble fortalt at det var en på laget som spilte barbeint.

Historien bak navnet «Telthushagan»
Historien bak navnet «Telthushagan»

Overnatting og bespisning foregikk på den måten at både offiserer og soldater ble innkvartert på gårdene Stavsberg, Vallsig, Snarud, Ajer, Lund, Voll, Alu og Kårtorp. Gårdene hadde også plikt til å sørge for niste til soldatene og ta vare på munderingen i tida den ikke ble brukt. På Voll bodde det soldater i en egen bygning som var innredet for det formålet. På Lund og Stavsberg gård bodde offiserer. Når offiserfruene kom på besøk til sine menn ble det så trangt at folka på gården måtte flytte ut på låven. Det fortelles at Eli på Kårtorp var spesielt populær blant soldatene fordi hun kokte så god grøt og var snill og godhjerta. Middagen kjøpte soldatene på gårdene de bodde på. På Lund var det Johannes Lund som sto ved bordenden og delte ut suppe. Det var suppe i tre prisklasser: Møssmørsuppa var billigst, så kom mjølkevelling og søtsuppe var den som kostet mest. Lund gård hadde rett til å selge brød og øl til den gemene soldat under generalmønstringene. Det ble solgt hjemmebrygget pottøl (en pott= 0,96L) og i tillegg ble det solgt bayersk øl. Den retten var et gode for gården for den ga etter forholdene brukbar inntekt.

Historien bak navnet «Telthushagan»

Furnes historielag ble stiftet i 1930 og har 210 medlemmer. Formålet er å fremme interessen for kulturminner, kulturvern, slektshistorie og lokalhistorie. Laget skal ta vare på alt av betydning for Furneshistoria og som kan fortelle om folks levekår gjennom tidene. Les mer på Furnes historielags egen hjemmeside.

 

 

 

Q N
Meld meg på nyhetsbrev
Q
Takk for din påmelding!